Jeg jobber med fotografi som kunstnerisk utrykksform og har bakgrunn fra analog fotografering og tradisjonelt mørkeromsarbeid. ref kunstfotografi, fineartphotography.

Jeg driver i dag fortsatt delvis analogt, hvor jeg da benytter Hasselblad og 120 filmrull til mine opptak, både svart-hvitt og dias. Filmene framkalles og blir deretter scannet til høyoppløselige filer for digitale print eller kopieres i kjemiske bad i det analoge mørkerom som tradisjonelle sølvgelatin baryttkopier.

Jeg er tilhenger av tradisjonell film og dens egenskaper, fordi jeg ser at den kan tilføre det ferdige bildet en  særegen stofflighet og dybde.

Det å være fotograf betyr ofte å være i en aktiv prosess med egne følelser, ideer og kunnskap rettet mot det å gjenskape et motiv.

​

Som fotograf trekkes jeg ofte mot nattfotografering og brytninger mellom lys og mørke. Dette forholdet  kan også overføres og relateres  til selve livet og det å være menneske. Jeg har valgt å kalle dette temaet "Nattens Ansikt". Det omhandler det rent naturlige og fysiske mørket som vi har rundt oss: den universelle syklusen med lys og mørke som vi vet kommer og går.

"Nattens ansikt" henspiller også på det mer psykologiske eller tankemessige mørket som kan oppstå i det indre landskapet: menneskesinnet. Det omfavner det å føle ensomhet, redsel,  fortvilelse og det som forgeår i  våre drømmer. En psykologisk reise i vårt indre følelsesliv; det som ingen andre ser eller vet noe om. Det er spennede og utfordrende å forsøke formidle slike aspekter. Både som et symbolskt bildespråk og som mer direkte gjengitt. Utfordringen med bildevalg er å finne motiver som kan virke troverdige og ha den styrken eller appellen som kan få betrakteren til å forstå meningen bak  bildet og vekke refleksjoner. Til syvende og sist handler fotografiet om en visuell formidling

Foruten å lage sølvgelatinbaserte baryttkopier i tradisjonelt mørkerom, jobber jeg også med alternative fotografiske prosesser som cyanotypi. Begge er gamle teknikker og håndverk som er sjeldent i dagens digitale hverdag. 
Cyanotypiprosessen er en gammel fotografisk trykkteknikk fra 1840 som skapes gjennom å blande jernammoniumcitrat og blodlutsalt til en lysfølsom emulsjon som påføres papiret. Etter tørking eksponeres papiret med et stort negativ og glassplate øverst i vanlig sollys eller UV-lampe og så er magien igang. Hvert trykk blir unikt og kan ikke lages i opplag slik som er vanlig innen fotoprinting.

​

Øysten Glenne Kristiansen

​